Vil et ingeniørparadigme erstatte darwinismen?
David Coppedge; 9. januar 2023 Oversatt herfra

{Kursiv og understreking ved oversetter }

Bilde 1. Flagell-i-ingeioerperspektiv

Darwinismens storhetstid går kanskje mot slutten. Dens dominans-sommer etter at nydarwinismen oppsto og erobret alle biologiens felt førte til en høst med fargerike 'det-bare-er-slik' historier, og nå en Narnia-regel, der det alltid er vinter og aldri jul. Evolusjonsbiologer gjentar de gamle dogmene med mindre og mindre kreativ innsikt, som om de skreiv ut forventet standardtekst, i en ånd av slit. Men som en bølge av en litt mindre kald bris, med en litt høyere sol på himmelen, kan hint om et nytt paradigme, signalisere at biologien er i ferd med å vende et nytt blad.

Et slikt grønt skudd dukket opp i Science Magazine, der Maria Clara Zanellati og Sarah Cohen skrev et perspektivstykke med tittelen "Endosomet som ingeniør." Det er et eksempel på en aldri så liten tendens i vanlige tidsskrifter - kanskje for tidlig å kalle en trend - som ignorerer darwinismen fullstendig, mens de varmes opp til ingeniørparadigmet. Det gjøres ofte uten å gi uttrykk for navnet til fienden, intelligent design.

Et kjennetegn ved eukaryote celler er at de er oppdelt i membranbundne organeller. Dette muliggjør romlig separasjon av biokjemisk inkompatible prosesser. Likevel må organeller samarbeide for at cellen skal fungere. Det har vært økende interesse for organell-kommunikasjon på membrankontaktsteder - der to organeller er forankret i tett posisjon av 'tjorings'-proteiner. Disse kontaktsidene tillater utveksling av materialer og informasjon mellom cellulære rom. Interessant nok kan organeller også påvirke hverandres overflod og morfologi. De fleste studier har fokusert på rollen til det endoplasmatiske retikulum (ER) i utformingen av andre organeller. Imidlertid, på side 1188 i dette nummeret, Jang et al. viser at endosomet kan rekonstruere ER-form som svar på endrede næringsnivåer, som igjen påvirker morfologien og funksjonen til ytterligere organeller.

Ordet "ingeniørvirksomhet" vises kort i den ovenfor refererte artikkelen av Jang et al., men bare med hensyn til forskerne som konstruerte cellelinjene og deres genomer. Likevel, var evolusjon bemerkelsesverdig i sitt fravær, mens tekniske termer ble brukt for å beskrive hva endosomet gjør: omkobling, signalering, orkestrering, funksjon, program, koordinering og regulering.

Bilde 2. Innrømmelse av spekulasjoner

Det er logisk
En annen artikkel, i Science Advances, er nesten komisk i sin avvisning av darwinisme. Avisen handler om logikk, og bruker ordet 18 ganger. Forfatterne Sun og Horrigan fra Baylor College of Medicine beskriver "En portspak og molekylær logisk port som kobler spennings- og kalsiumsensor-aktivering til åpning i BK-kaliumkanaler." Høres ut som hva en IT-ingeniør kan gjøre. Her er deres eneste omtale av evolusjon:
-Den logiske portlignende integrasjonen av V- og Ca2+-signalering av YFF-banen er en potensielt unik mekanisme som reiser mange interessante spørsmål angående dens fysiologiske rolle og evolusjon. Selv om vi ikke kan spekulere om sistnevnte, er den mest åpenbare rollen til mekanismen å forbedre både V- og Ca2+-avhengig kobling, og den kan også paradoksalt virke for å forenkle den fysiologiske responsen til V og Ca2+, som diskutert nedenfor.

Bilde 3. Sitat fra Origo om ingeniør-design

Fremover fortsetter de til ingeniørspråk, overlater darwinismen, mumler i skjegget hans om hva som "ser ut for meg". Sun og Horrigan er mer interessert i koblinger og sensorer:
-Som konklusjon antyder resultatene våre at koblingsmekanismer kan være indirekte og distribuerte og at løsning av disse mekanismene krever struktur-funksjonsanalyse, som kan skille endringer i kobling fra endringer i sensor- eller portlikevekter, samt strukturell informasjon i forskjellige tilstander for å skille statiske og dynamiske interaksjoner.

Føler Nature også varmen?
Norman Lockyer grunnla tidsskriftet Nature i X-Clubs dager for å fremme darwinismen. Den første utgaven hadde en frontispice av Thomas Huxley, og det første året var det et halvt dusin artikler som "oppfordret til Darwins plan, hvorav to ble skrevet av Darwin selv" (Browne, s. 248). Det var i 1869. Som alle vet, fortsatte Nature Publishing-imperiet å dominere tidsskriftvirksomheten og fortsetter sitt 'polemiske formål', til støtte for materialistisk vitenskap.
Nylig skrev imidlertid tre forskere i Scientific Reports, et av Natures åpen-tilgangs-tidsskrifter, en Darwin-fri leder om "3D Genome Organization." I likhet med avisen beskrevet ovenfor, skildrer denne lederartikkelen biologisk ingeniørkunst, uten å bruke ordet. Enda viktigere, det fremmer tverrfaglig forskning fokusert på hvordan genomer oppnår struktur-funksjonsforhold, fra en lineær sekvens. Dette åpner dører for ingeniørbasert forskning for forskere som er lei av darwinisme, kan finne attraktive.

Bilde 4. Hvem bevarer vinterkulden?

-Vi er fortsatt et stykke unna å forstå hvordan 3D-genomorganisering er knyttet nøyaktig til genomfunksjon. En samordnet tverrfaglig innsats er nødvendig for å utvikle nye verktøy og beregningsmetoder for prediksjon, multi-target kromatinavbildnings-teknikker i levende celler og effektive manipulasjonsmetoder for 3D-genomstrukturer. Denne innsatsen bør ledsages av innsamling av 3D-genomdata fra forskjellige syke og friske celler og vev hos mennesker, samt en rekke modellorganismer. Vår økte kunnskap om 3D-folding av genomet vil føre til en bedre forståelse av det regulatoriske potensialet til den lineære genetiske sekvensen. 3D-genomorganisering fremstår som en celletype-spesifikk, epigenetisk mekanisme og gir oss ledetråder om den regulatoriske effekten, av det ikke-kodende genomet i 3D-sammenheng. Denne forståelsen vil tillate forbedret tolkning av genetiske varianter og deres potensielle fenotypiske effekter. Til slutt vil slike studier bringe ny 3D-innsikt i diagnostikk og terapier for ulike tilstander, inkludert kreft, utviklingssykdommer, aldring og relaterte lidelser.
Man kan nesten fornemme spenningen over potensialet ved å se på genomikk, med en ingeniørs øyne.

Forstyrrende midler nødvendig
Nature klaget denne måneden over at "'Disruptiv' vitenskap har avvist - og ingen vet hvorfor." Max Kozlov forklarte: "Andelen publikasjoner som sender et felt i en ny retning har falt i løpet av det siste halve århundret." Kozlov famler etter årsaker til det. En relatert artikkel av Park, Leahey og Funk i samme nummer kommer heller ikke til noen sikker konklusjon. Alt de kan foreslå er mulige måter å røre i glørne og tenne på noe spennende.
-Å forstå nedgangen i forstyrrende vitenskap og teknologi mer fullstendig, tillater en sårt tiltrengt revisjon av strategier for å organisere produksjonen av vitenskap og teknologi i fremtiden.

Bilde 5. 3-Dim komplekser fra endimensjonale-kjeder (?)

En faktor de ignorerer er konsensusens apati. Innen biologi har den aldrende darwinistiske konsensus kvalt frisk, forstyrrende tenkning 'utenfor boksen'. Mange forskere har nøyd seg med å beskrive det komplekse fenomenet som er under etterforskning, ved å si med et hum-hum om at det "utviklet seg" til å gjøre det det gjør. Til i dag har imidlertid ingen sett et nytt organ eller programmert system, bli til ved Darwins mutasjons-/seleksjons-"mekanisme" (som om "mekanisme" kan brukes på produkter fra tankeløse prosesser).

Folk ser derimot nye produkter som kommer fra ingeniører. Intelligente sinn har framsyn og kreativitet som kan finne elegante løsninger på problemer. Det er det livet gjør. Ingeniørparadigmet er eksplisitt og effektivt brukt i det intelligente designmiljøet, for eksempel i den nye boken 'Your Designed Body' av en ingeniør og en cand.med. Deres tverrfaglige samarbeid oppnår troverdig forståelse: kroppen ser designet ut, fordi den er designet på måter som ville gjort menneskelige ingeniører misunnelige.

Bilde 6. Mange ingeniørprinsipper i biologiske funksjoner

Discovery Institute (DI) leder verden innen designbaserte initiativer, arrangementer og publikasjoner. Hvis ingeniørparadigmet lykkes med å vende et nytt blad for biologien, etter den lange darwinistiske vinteren, får DI kanskje ikke den æren den fortjener. Det er fortsatt vanskelig for forskere å omfavne intelligent design åpenlyst, fordi Darwin-imperiets straff for alle som forviller seg bort fra konsensus, er legendarisk. Men hvis et ingeniørteoretisk paradigme, etter et århundre med Darwins terrorvelde, med sin rasisme, eugenikk, meningsløshet, uhygge og sensur, tilbyr en ny måte å forske på, lover det å gi ikke bare overlegen forståelse av hvordan livet fungerer. , men med det utallige praktiske fordeler for hele verden - ikke minst som kan være stor glede og tilfredsstillelse ved å gjenoppdage hensikten ved roten av livet.

Kilde:
Browne, Jane, Charles Darwin: The Power of Place (Princeton, 2002).

Om forfatteren: DAVID COPPEDGE -kredit til David Coppedge (Bilde 7)

David Coppedge er en frilans vitenskapsreporter i Sør-California. Han har vært styremedlem i Illustra Media siden grunnleggelsen og fungerer som deres vitenskapskonsulent. Han jobbet ved NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL) i 14 år, på Cassini-oppdraget til Saturn, til han ble kastet ut i 2011 for å dele materiale om intelligent design, en diskriminerende handling som førte til en nasjonalt publisert rettssak i 2012. Discovery Institute støttet saken hans, men en ensom dommer dømte ham mot ham, uten forklaring. En naturfotograf, friluftsmann og musiker, David har B.S. grader i realfagsutdanning og i fysikk og holder presentasjoner om ID og andre vitenskapelige emner.